Økt bruk av fornybar energi krever omfattende satsning på teknologiutvikling. Vi må imidlertid ikke glemme at samfunnsvitenskapene sitter med nøkkelen til døra mellom laboratoriene og den virkelige verden.
Hvert år foreslår Forskningsrådet en vekst i bevilgningen til forskningen på klima, fornybar energi og miljøteknologi. Utvikling av ny teknologi står naturlig nok sentralt i en slik satsning. Vi trenger sterke teknologiske forskingsmiljøer som sammen med industribedrifter kan konstruere vindmøller som ikke blåser bort, bølgekraftverk som ikke ruster vekk og solceller som ikke må byttes ut annet hvert år.
Men det er ikke nok å utvikle teknologien. Vindmøller, bølgekraftverk og solceller skal før eller senere ut å møte verden. Der skal de tilfredsstille forventningsfulle og bortskjemte produsenter og forbrukere, innarbeides i myndighetenes lange prioriteringslister, tilpasses sårbar natur – og ikke minst utfordre de etablerte aktørene i energimarkedet. Skal vi lykkes i å få teknologien ut av laboratoriene er det avgjørende å ha kunnskap om hvordan disse møtene foregår.
Samfunnsvitenskapene sitter med nøkkelen som åpner døra til laboratoriene. Eller for å være mer presis: Det er samfunnsvitenskapelig kunnskap koblet med teknologisk innsikt som er nøkkelen. En teknolog som ikke vet ha en bruker er, vil være like lite tjenelig som en økonom som ikke vet forskjellen på en kilowatt og en kilowatt-time eller en sosiolog som tror at CO2 er en giftig gass. Et tverrfaglig forskningsmiljø der teknologen, økonomen og sosiologen daglig spiser lunsj sammen, vil være en forutsetning for å finne en nøkkel som passer.
Jeg skal her trekke frem fem forskningsområder i skjæringspunktet mellom samfunnsvitenskap og teknologi der det er behov for kunnskap. De to første områdene handler om henholdsvis globale og lokale miljøanalyser. De globale miljøanalysene er særlig viktige i en klimasammenheng. For hva hjelper det å fylle tanken med hydrogen og biodrivstoff dersom produksjon av drivstoffet medfører store utslipp av klimagasser? De lokale miljøanalysene er ikke mindre viktige. Produksjon av fornybar energi er nemlig kronisk arealkrevende og dermed potensielt konfliktskapende. Har vi oppnådd noe positivt dersom vi reduserer utslipp av klimagasser, men samtidig må gi avkall på store områder med urørt kystlandskap?
Det tredje området handler om samfunnsøkonomi og markedskunnskap. Riktignok utgjør fornybar en forretningsmulighet for private aktører, men det skal lønne seg for samfunnet også. Hvordan kan myndighetene ivareta bedriftenes behov for langsiktige økonomiske rammebetingelser samtidig som det ikke går ut over den samfunnsøkonomiske lønnsomheten?
Det fjerde området handler om trefningen mellom fornybar energi-prosjekter og den brutale virkeligheten. Her møter prosjektene et sammensurium av medspillere med til dels motstridende visjoner, agendaer, planer og målsetninger. Og ikke minst møter de konkurrenter. I slike sammenhenger er et avgjørende å utvikle kunnskap om hvordan man manøvrerer i dette farvannet. Utviklingen av den nødvendige teknologien er sannsynligvis det prosjektledelsen bør bekymre seg minst over.
Det femte området handler om det mer spesielle møtet mellom fornybar energi og truede lokalsamfunn som ser etter nye leveveier. Hjørnesteinsbedriften er kanskje borte og for flere av disse samfunnene vil nettopp fornybar energi utgjøre springbrettet til en fornybar fremtid. Det er viktig å huske at også dette er en del av bildet når Norge skal satse på fornybar energi fremover.
La meg til slutt understreke at kunnskapsutvikling på disse fem områdene ikke kommer i stedet for teknologiutvikling. Uansett hvor mye Forskningsrådet får vridd ut av Srtorting og Regjering, er det klart at mesteparten må gå til utvikling, utprøving og demonstrasjon av ny teknologi. Skal jeg imidlertid avslutningsvis leke Drillo, vil jeg anbefale at 11,4 prosent holdes av til den samfunnsvitenskapelige forskingen for dermed å sikre at teknologien får en myk landing.
(Innlegget har tidligere vært publisert som kronikk i Aftenposten.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar