Forbrukersamfunnets usynlige hånd

”Lig vandet, fisken svømmer i, lig luften, fuglen flyver i” omsluttes vi alle av forbrukersamfunnet iboende logikk. Selv de av oss med grønne ambisjoner ser ut til å måtte gi tapt for overmakten. Å sette vår lit til at den miljøvennlige forbrukeren alene skal ordne opp er derfor å håpe på for mye.

"Bolig, Biff og Bil"

Mens miljøproblemene på 60- og 70-tallet i hovedsak var knyttet til utslipp av giftstoffer og kjemikalier, er det i dag nødvendig å fokusere på husholdningenes forbruk - og da særlig det vi uhøytydelig kan kalle "de tre B'er": bolig, biff og bil. Miljøproblemene flyttes nemlig fra produksjonsstedene til forbruk av disse B'ene. I den sammenhengen kan den moderne husholdning betegnes som en ”middels stor kjemikaliebedrift” og ”en mellomstor transportbedrift”.

Kan noen skaffe oss to nye jordkloder, takk!

Vi trenger alle landarealer for å leve. Arealer til å produsere mat, klær, boliger og veier. Dessuten trenger vi arealer som kan ta seg av våre utslipp og avfall. Summen av alle disse arealene blir ganske stor for hver og en av oss. Faktisk trenger en nordmann i gjennomsnitt nær åtte fotballbaner for at vi skal leve som vi gjør. Jordkloden blir imidlertid ikke større, så hvis alle verdens innbyggere gjør krav på det samme som oss nordmenn, vil vi snart trenge flere kloder…

Én grønn svale gir ingen Hvit vinter

Idealisme og dugnad er bra, men løser ikke klimaproblemet. Det kan imidlertid myndighetene gjøre dersom vi ber dem om å innføre de rette løsningene.

Drivstoffenes flyktige historie

Bruk av hydrogen som drivstoff i kjøretøy er i skuddet for tiden. Med potensial for store miljøforbedringer lanseres ambisiøse planer om hydrogensamfunnets fremvekst og den fossile tidsalders snarlige død. Planene likner til forveksling noe jeg har sett tidligere. Metanoldrevne biler, naturgassbaserte kjøretøy og elbilene har imidlertid måtte bite i gresset. Vil det samme skje med hydrogenbilene?

Hva er årets drivstoff?

Det er mange gode grunner til at vi snart må utvikle og ta i bruk nye drivstoff til erstatning for bensin og diesel. Hydrogenrådet la for noen år siden et godt grunnlag for å lykkes med dette. Jeg vil her gi fire konkrete råd med på veien videre.

Kampen om arealene

Glem monstermastene i Hardanger. Glem demonstrasjonene i Alta og Mardøla. Dersom verden virkelig skal frigjøre seg fra kull, olje og gass og dekke sitt energibehov fra fornybar energi er disse arealkonfliktene kun en parentes i den store sammenhengen.

Handlekurv eller valgurne?

Ligger løsningen på klimaproblemene i hva vi putter i handlekurven eller må vi gå til stemmelokalet for at noe skal skje? I stedet for å vente på svaret, foreslår jeg at forbrukere og politikere inngår en forpliktende samfunnskontrakt om lavere utslipp.

De viktige valgene

En husholdning kan lett spare samfunnet for en halv GWh energi og 17 tonn av klimagassen CO2 uten å konvertere til en ny livsstil. Det gjelder bare å ta de riktige beslutningene, på rett tidspunkt. Anskaffelse av ny bolig og innkjøp av ny bil er to slike viktige tidspunkt.

Der det er vilje er det vei!

Vi har all den teknologiske og biologiske kunnskap vi trenger for å erstatte bensin og diesel med nye drivstoffer. Dessverre for klima og miljø ser det imidlertid ikke ut til at vi vil bruke kunnskapen.

Bør du kjøpe ny bil?

Stortingets avslo i fjor to såkalte Dokument 8-forslag som ville stimulere til å bli kvitt gamle biler grunnet miljøhensyn. Gjorde de rett i det?

Sure folk eller sur nedbør?

Med sine muntre skråblikk på samfunnet kan lesing av Donald Duck ofte bidra til verdifulle refleksjoner. Slik som i Andebyposten hvor miljøbevegelsen gis en etterlengtet oppmerksomhet. Miljøbevegelsen i Andeby er splittet og det ropes etter fornyelse.

Bærekraft og hull i tennene!

I tillegg til å bekjempe global fattigdom, bør bærekraftig utvikling i Norge først og fremst dreie seg om å halvere vårt årlige energiforbruk. Tilbake til 50-tallet? Langt der i fra, en halvering av energiforbruket bør være mulig for de fleste uten å skru tiden tilbake.

Fly me to the moon!

I løpet av forrige århundre økte daglig reiselengde med motoriserte transportmidler fra en halv til femti kilometer – altså en hundredobling på hundre år. Er det mulig å tenke seg en hundredobling også i dette århundret?

Men så er det dog deiligt at fare!

I 1960 reiste nordmenn i gjennomsnitt 9 kilometer hver dag med motoriserte transportmidler. I dag er dette tallet steget til 50 kilometer. Ingen ting tyder på at denne veksten vil avta i årene foran oss. Lar denne utviklingen seg forene med kravene til bærekraftig utvikling?

8 år igjen som verdens rikeste land?

De norske oljereservene krymper og tømmes raskere enn i de fleste andre oljeproduserende land. Er vi i ferd med å miste posisjonen som verdens rikeste land? Kan et nytt studium i fornybar energi på Høgskulen bidra til en topplassering også for våre barnebarn?

Transport og miljø og sånn ...

Et begrep som ”bærekraftig transport” er til å sovne av. Kanskje blir det mer interessant hvis jeg sier at det egentlig handler om mer rettferdighet – overfor fattige, natur og fremtidige generasjoner? Kanskje kan vi da bli mange nok til å gi politikere den nødvendige støtten de trenger for å føre oss vekk fra dagens urettferdige og ikke-bærekraftige transportmønster?

Hvis alle gjør litt, blir lite gjort

Mantraet ”alle monner drar” hjelper lite for å berge klimaet. Tvert i mot står mobilladere, sparedusj og miljøvennlige lommelykter i veien for andre og viktigere valg.