De viktige valgene

En husholdning kan lett spare samfunnet for en halv GWh energi og 17 tonn av klimagassen CO2 uten å konvertere til en ny livsstil. Det gjelder bare å ta de riktige beslutningene, på rett tidspunkt. Anskaffelse av ny bolig og innkjøp av ny bil er to slike viktige tidspunkt.

FN’s miljøprogram presentert for en tid tilbake sine tanker om miljøtilstanden på vår klode i rapporten Global Environmental Outlook 3. I følge programmets direktør Klaus Töpfer representerer rapporten ”den mest autorative miljøanalysen av hvor vi har vært, hvor vi er og hvor vi sannsynligvis ser ut til å havne”. Det er ikke overraskende å lese at det høye og voksende private forbruket i de rike landene trekkes frem som en vesentlig hindring for å fremme en bærekraftig utvikling. I rapporten konkluderes det med at vi må endre forbruksmønster. Vi må tillegge oss en ny og mer miljøvennlig livsstil.

Det er i sannhet lettere sagt enn gjort ...

Forestilingen om at vi nær sagt uten videre kan velge oss en ny livsstil, bygger etter min oppfatning på en feilaktig forestilling om at vi i det (post) moderne samfunnet kan gjøre som vi vil. Fritt og uavhengig beveger vi oss gjennom hverdagen, uavhengig av de stengsler som de fysiske, sosiale og psykologiske rammebetingelser legger for oss. Vi våkner om morgenen og stiller oss det besnærende spørsmålet: ”hvem vil jeg være i dag?”.

Men utenfor soveromsdøren venter ungene (hvis de ikke allerede befinner seg i din seng!), bilen og jobben. Livsstilsprosjektet får et brutalt møte med virkeligheten og må vente til en annen dag. Isteden for å gjøre noe med vår grunnleggende livssituasjon, melder vi ungene våre inn i Blekkulf, sorterer søppel og kjøper ubleket toalettpapir. Viktige handlinger, men evigheter unna FN’s anbefalinger om et endret forbruksmønster. Betyr det at vi er fanget mellom på den ene siden en urealistisk ambisjon om å endre livsstil og på den andre siden mange, små men ubetydelige miljøhandlinger?

Riktig så galt er det heldigvis ikke. Det finnes ting hver og en av oss kan gjøre. Poenget er å finne frem til de valgene som virkelig betyr noe. Beslutninger som er med på å legge føringer for oss i hverdagen. Beslutninger som innebærer at vår hverdag automatisk blir mer miljøvennlig, uten at vi nødvendigvis tenker over det. Det er imidlertid avgjørende at disse valgene tas på rett tid. To slike viktige tidspunkter er når man kjøper (eller bygger) ny bolig og når man kjøper ny bil. Det er ikke tilfeldig at jeg nettopp trekker frem disse to faktorene. Bil og bolig legger beslag på godt over halvparten av miljøbelastningene fra den moderne husholdning. Dessuten har både boligen og bilen lang levetid, slik at de er med å legger rammer for husholdningens forbruk i lang tid fremover.

Isolert sett er det i en miljømessig sammenheng gunstigst å kjøpe en leilighet i en blokk og simpelthen la være å kjøpe bilen. Dette er imidlertid ikke virkeligheten for svært mange av oss. Jeg skal her vise at også for den som ønsker å bo i en enebolig og som ser seg nødt til å ha bil, er det håp. På kort sikt er det den virkeligheten vi må dreie i en mer miljøvennlig retning.

La meg starte med boligen og anta at en familie på fire skal bygge seg ny bolig. Uten å tenke så nøye gjennom det velger de en standard bolig fra en av de mange ferdighuskatalogene. Samlet bruksareal er 180 kvadratmeter, noe som slett ikke er uvanlig for en ny bolig i dag. Familien får en stor stue, spisestue, et romslig kjøkken, kjellerstue og soverom til alle pluss et gjesteværelse. Det blir dessuten rikelig med boder, både innvendig og utvendig. Men hva om de isteden hadde bygd en enebolig på 130 kvadratmeter? De ville fått en bolig som riktignok var mindre romslig, men på ingen måte innebar en radikal endring av familiens livssituasjon og boforhold. Tross alt vil de fremdeles ha mer enn 30 kvadratmeter hver til disposisjon. Man ville kanskje ikke hatt så mye å vise frem til naboen, men man tar en beslutning som innebærer en dramatisk reduksjon i energibruket over tid.

I følge Statistisk sentralbyrå bruker vi nordmenn i gjennomsnitt 225 kWh energi per år for hver kvadratmeter bolig. Velger familien å bygge den minste eneboligen, sparer de automatisk over 11.000 kWh energi hvert år. Tenker vi så at en bolig har en levetid på rundt 50 år, vil familiens beslutning bety at samfunnet over tid sparer rundt en halv GWh. Er det mye? Hvis rundt 1000 husholdninger hadde valgt å følge i vår families fotspor og bygd en bolig av moderat størrelse, ville vi spart like mye energi som det svært kontroversielle Alta-kraftverket produserer årlig.

Hva så med bilkjøpet? Vår familie ser seg nødt til å ha en bil, noe de ikke har hatt tidligere. Man kan vanskelig klandre dem for det. De føyer seg pent inn i rekken av de 90 prosent som tilhører husholdninger med tilgang på en eller flere biler. Hos bilforhandleren blir familien presentert en romslig flerbruksbil, med et gjennomsnittlig bensinforbruk på 0,8 liter per mil. Med denne kan man ta med seg svigerforeldre, sykler til alle, åtte par ski og snøbrett eller kano hvis det skulle trengs. Dessuten kan man foreta en rask forbikjøring, hvis det er nødvendig for å rekke neste ferge. Med to jobber har de råd til denne bilen.

Men de har et alternativ, som etter min oppfatning vil dekke de fleste behov og som på ingen måte vil innebære en dramatisk omkalfaltrering av familiens livsstil. De kan kjøpe en småbil med et forbruk på rundt halvliteren på mila. Heller ikke denne beslutningen er kanskje egnet til å imponere naboen, men igjen skal det bety dramatiske endringer av familiens belastning på natur og miljø. Hvis familien gjør som den gjennomsnittlige nordmann og kjører 1.400 mil per år og bilen rusler og går i de gjennomsnittlige 17,4 år før den havner på et eller annet gjenvinningsanlegg, har familien gjennom sitt valg bidratt til å spare mer enn 7000 liter bensin. Når denne bensinen forbrenner slippes det ut mer enn 17 tonn av klimagassen CO2.

Her står altså familien overfor to viktige valg. I slike situasjoner er det mange hensyn som skal veies mot hverandre, og hensynet til miljøet er bare ett av disse. Det er imidlertid viktig at vi gjøres oppmerksomme på de konsekvenser disse valgene har for natur og miljø i lang tid fremover. Når du våkner opp i din nye, romslige bolig og en drøy time senere setter deg inn i din store flerbruksbil er det for sent. Da kommer du til å bruke én liter bensin for hver mil enten du vil det eller ikke. Likeledes kommer du til å måtte varme opp og drive huset, hvert eneste år.

Det fine med disse to beslutningene er at de kan settes i gang med en gang. Og virkingen er umiddelbar. En potensiell bilkjøper vil allerede i morgen spare tre desiliter for hver mil. Allerede i år vil husbyggeren ha glede av redusert strømregning. Dessuten vil jeg hevde at verken det å gå til anskaffelse av en liten bil eller en moderat enebolig innebærer at man kaster seg ut i en alternativ livsstil med linsesuppe, hjemmelaget gulrotjuice, fotformsko og kollektive boformer. Man trenger altså ikke å snu opp-ned på livet sitt, noe som for de fleste verken er ønskelig eller mulig. At man så i tillegg til å avlaste ressursgrunnlag på en presset klode, kommer til å spare mer enn 10.000 kroner hvert år kan vel også være verdt å ta med seg.

Avslutningsvis må jeg understreke at boligbygging og bilkjøp ikke foregår i et samfunnsmessig vakuum. Hvis vår familie fyller sine 130 kvadratmeter med dobbelt så mange elektriske hjelpemidler og har badstueliknende forhold på alle rom, går fort vinninga opp i spinninga. Det samme gjelder bruken av den nyinnkjøpte bilen. For klimaet spiller det liten rolle om man kjører 20.000 kilometer årlig med en småbil som bruker en halvliter på mila eller om man kjører halvparten så langt med sin bensinsløsende enliter. Det er derfor avgjørende at de fordelene for natur og miljø det innebærer å bygge mindre boliger og kjøre bensingjerrige biler, ikke forsvinner i en evig voksende forbruksspiral.

(Innlegget er tidligere publisert som kronikk i BT)