Miljøkonsekvensene av den økende strømmen av varer på land, til sjøs og i lufta får ikke like stor oppmerksomhet som våre egne reiser. En slik ubalanse kan ikke fortsette og nå vil Forskningsrådet gjennom programmet Smartrans gjøre varestrømmen mer miljøvennlig.
I fjor bestemte familien seg for å ha ferie i eget fylke. Beslutningen (som riktignok ungene ikke var særlig begeistret for) ble tatt i vinter for å unngå den dårlige samvittigheten som følger med klimaforurensende fly- og bilreiser. Vi var dermed godt fornøyd med vårt bidrag til å redusere havstigning og forhindre mer uvær. Men har vi egentlig grunn til å være så fornøyd?
Jeg ser meg rundt om i stua der jeg sitter. På bordet ligger det noen glansfulle epler fra Argentina og en litt sliten kiwi fra New Zealand. Stolen jeg sitter i er kjøpt på IKEA, men visstnok satt sammen i Kina. Gudene vet hvor tømmeret kommer fra. De ulike delene i laptopen min skal visstnok ha reist jorda rundt før den til slutt havnet i fanget mitt. Litt urolig slår det meg at mens jeg holder meg i ro kommer verden til meg. Huset mitt er blitt en stor global handlekurv.
Hvordan har alt dette havnet her? Dra til containerhavna på Filipstad, besøk godsterminalen på Alnabru eller reis nedover Hallingdalen så finner du svaret: båter, tog og små og store lastebiler i endeløse rekker er travelt opptatt med å bringe varene frem til deg. I sum representer utslippene fra denne globale varetransporten om lag like mye som de utslippene vi bokstavlig talt legger bak oss når vi selv er ute og reiser.
Økningen i godstransport har da også vært formidabel. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er den totale godsmengden mer enn doblet siden 1965, mens transportarbeidet målt i tonnkilometer er femdoblet. Det er dessuten grunn til å legge merke til at veksten i godstransport er betydelig større enn veksten i persontransport. I perioden 1990 til 2006 viser tall fra SSB at godstransporten – målt i tonnkilometer – økte med 4 prosent årlig. I samme periode økte persontransporten med ”beskjedne” 1,4 prosent (her er riktignok de eksplosive økningen i utenlandske flyreiser ikke med i tallene).
Det samme mønsteret finner vi igjen i EU. I følge Det Europeiske Miljøbyrået har veksten i godstransport vært sterkere enn veksten i brutto nasjonalprodukt (BNP). Mens BNP økte med 24,5 prosent i det siste tiåret, økte godstransporten med hele 30 prosent. Veksten i persontransporten var i samme periode lavere enn økning i BNP. Det ser altså ut til at persontransporten sakte men sikkert frakobles økonomske vekst, mens godstransporten ikke klarer det. Det er dårlige nyheter for dem som vil gjøre godstransport mer miljøvennlig.
Det har imidlertid Samferdselsdepartementet, Norges Forskningsråd og transportnæringen tenkt å gjøre noe med. I perioden 2007 til 2013 skal nye løsninger finnes gjennom forskningsprogrammet Smartrans. Programmets fulle navn er ”næringslivets transporter og ITS”, der ITS er en forkortelse for intelligente transportsystemer og tjenester. Forkortelsen Smartrans er ikke tilfeldig valgt: i årene som ligger foran oss må vi nemlig være smartere enn det vi har vært så langt når vi sender epler, stoler og PC’er fra produsent til forbruker.
Den smarte transportbedriften tar i bruk ny teknologi for å bli mer effektiv og bruker dermed mindre energi per transportert tonnkilometer. En åpenbar løsning er å erstatte gamle, ineffektive lastebiler, tog og båter med nye som bruker langt mindre drivstoff. Men ny teknologi betyr ikke nødvendigvis skruer og muttere; forbedret logistikk og økt kapasitetsutnyttelse kan også øke effektiviteten og redusere energiforbruket. I følge SSB tilbakela norske lastebiler i fjor 400 millioner kilometer uten last, noe som slett ikke er en god løsning for miljøet. Med ny teknologi vil den smarte bedriftene dessuten bidra til mindre utslipp og sannsynligvis også spare penger.
Den smartere transportbedriften leter i tillegg etter mer miljøvennlige måter å frakte godset på. Både Norge og EU har hatt en sterk økning i godstransporten på vei de siste tiårene, noe som er problematisk for miljøet. Det vil derfor være avgjørende at vi klarer å overføre gods fra vei til sjø og bane. Nå er det vanskelig å frakte gods sjøveien fra Hamar til Trondheim. Det er også lite trolig at det blir mulig å frakte gods på jernbane fra Sogndal til Florø. Mye gods må derfor fremdeles fraktes på vei. I mange tilfeller vil det likevel være mulig å dekke deler av transporten med sjø og bane mens resten går på vei, eller det som kalles intermodale reiser. Målet må da være å frakte gods på sjø og bane når man kan, og på vei når man må.
Den smarteste transportbedriften tar enda et skritt videre. I stedet for å ta antall tonnkilometer for gitt, leter den etter måter å redusere antall tonn gods eller antall kilometer som godset skal sendes. Et godt eksempel er her en hovedstadsavis som sender avisa elektronisk til andre deler av landet, der den trykkes og distribueres lokalt. Resultatet er færre lastebiler opp og ned Østerdalen, til glede for bilistene og lokalbefolkningen. Her er det bare fantasien som setter grenser for nye kreative løsninger.
Den smarte, smartere og smarteste transportbedriften vil sannsynligvis ha stor nytte av å ta i bruk nye muligheter innen informasjons og kommunikasjonsteknologi (IKT). Forskningsprogrammet Smartrans har derfor lagt stor vekt på å inkludere systemutviklere med spisskompetanse på bruk av IKT. Forhåpentligvis vil mange av de smarte løsningene finnes gjennom et fruktbart samarbeide mellom motiverte transportbedrifter og kreative systemutviklere.
Det er imidlertid ikke nok at transportbedriftene og systemutviklere legger hodene i bløt for å finne smarte løsninger. To andre aktører må også gjøre sin del av jobben. For det første må myndighetene legge forholdene til rette for at løsningene kan tas i bruk. På samme måte som man ikke kan oppfordre folk til å ta en buss om ikke går, kan ikke gods overføres til en jernbane som ikke eksisterer. Det er også drøyt å forvente at transportbedrifter skal sette i gang løsninger de taper penger på. Tilrettelegging av fysisk infrastruktur og omlegging av avgiftsystemet er derfor avgjørende.
For det andre må transportbrukerne i større grad enn i dag ønske å ta i bruk de nye løsningene, enten fordi de finner dem lønnsomme og attraktive eller fordi de ønsker å bidra til et bedre miljø. Jeg vet at mange transportbedrifter allerede i dag får henvendelser fra bedrifter som vil at godset sendes på en mer miljøvennlig måte. Dette vil vi forhåpentligvis se mer av i årene som kommer.
For min egen del gjenstår det da bare å være smartere neste år enn jeg var i år. Kanskje skal familien unne seg en snartur til Syden, men være mer forsiktig med hva vi drar inn i huset?
(Innlegget har tidligere vært publisert som kronikk i Aftenposten)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar